Flipped Klasserom

I 2008 investerte Jonathan “Jon” Bergmann og Aaron Sams $ 50 i en programvare for å spille inn og kommentere leksjoner for fraværende studenter. Dette ble verdsatt ikke bare av fraværende studenter, men andre: De brukte nettmaterialet også, mest for å gjennomgå og forsterke klasseromsundervisningen. Ideen om det omvendte (flipped) klasserommet ble født.

Kjerneideen er å snu om på den vanlige undervisningsmetoden: Med læreropprettede videoer og interaktive leksjoner får du nå instruksjoner som pleide å oppstå i klassen hjemme, som en forberedelse til undervisningen på stedet og tatt i forkant av timen. Klasseromsundervisningen utviklet seg til et sted hvor man jobber gjennom problemer, stiller spørsmål, øker forståelsen for innholdet, fremmer konsepter og deltar i samarbeid.

Some observations of Jon Bergmann where groundbreaking for further development. So, it turned out that the teachers now spend more time with the struggling students. This group of students tended to give up on homework, now they could work through challenging problems in class. The more advanced students had the chance to use the time in more freedom to learn independently.

Noen observasjoner av Jon Bergmann skulle bli banebrytende for videre utvikling. Det viste seg at lærerne nå tilbringte mer tid med de elevene som sliter mest med læringsinnholdet. Denne gruppen elever hadde en tendens til å gi opp leksene, nå kunne de jobbe gjennom utfordrende problemer i klassen. De mer avanserte studentene hadde sjansen til å bruke tiden sin og lære mer selvstendig.

Karakteristikkene ved Flipped klasserom

Konseptet er å undervise med videoer som erstatter de klassiske forelesningene i klasserommet. Studentene lærer innholdet hjemme. De kommer til klassen godt forberedt til å bruke det de har lært hjemme. Studentene lærer for og av seg selv. Materialene som gjennomgås før klassen, kan ha form av innspilte forelesninger (podkast), kuraterte videoer, leseoppgaver, videosendinger – alt materiale som instruktøren regner som relevant for temaet. Systemet forventer et høyere studentengasjement. Mer tid er tilgjengelig for ansikt til ansikt i klassen eller i små gruppearbeid for å klargjøre åpne spørsmål, utdype kunnskap eller løse problemer i klasserommet.

Risikoer

Flere risikoer må tas i betraktning ved bruk av flippet klasserom. Eksempler på dette er teknologien som brukes i undervisningen før klassen, behovet for høy motivasjon fra studentene, det faktum at ikke alle studenter lærer godt gjennom visuell læring (basert på videoer) og til slutt at flippet læring hjemme fortsatt kan regnes som lekser. .

Kommentar: Flipped Learning 2.0 er avhengig av aktiv læring. Å se en video er en passivt utført jobb – så det er nødvendig å gi noen oppgaver for å bruke videoer som “aktive læringsoppgaver”.

Måter å implementere flipped klasserom

En standard måte er at læreren tar i bruk video av læringsmaterialet. Disse videoene skal følge de spesifikke retningslinjer: De skal være korte (8 – 12 minutter), være tiltalende og interessante, meningsfulle, planlagte og godt strukturerte, inneholde to eller tre hoveddeler og skal være spennende.

Kommentar: Studien vår om lengden av en video viser at 2 minutter opp til maksimalt 5 minutter er mest effektiv. Den nevnte varigheten er ganske enkelt for lang. I tillegg er ikke videoer aktive læringsmidler.

Flipped læring

Flipped learning har blitt definert som en pedagogisk tilnærming (i 2012) av Flipped Learning Network (som er etablert av flere lærere). Definisjonen av flipped learning er:

Flipped Learning er en pedagogisk tilnærming der direkte instruksjon beveger seg fra gruppens læringsrom til det individuelle læringsrommet, og det resulterende gruppearealet blir omgjort til et dynamisk, interaktivt læringsmiljø der læreren veileder studentene når de bruker begreper og engasjerer seg kreativt i fagstoff. (oversatt til norsk)
Kilde: https://flippedlearning.org/definition-of-flipped-learning/ (Flipped Learning Network)

Den pedagogiske tilnærmingen er bygd på fire søyler:

• Fleksisbelt miljø
  
• Læringskultur
  
• Intensjonelt innhold
  
• Profesjonelle instruktører
  

Source: Flipped Learning Network (FLN). (2014) The Four Pillars of F-L-I-P™, Creative Commons CC BY-NC-ND License, see https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/)

Er flipped klasserom det samme som flipped læring?

It is necessary to distinguish between a Flipped Classroom and Flipped Learning. These terms are not interchangeable. A flipped classroom can be done using flipped learning as an pedagogical approach, but must not use flipped learning. The core issue is to shift learning from lecture-based school teaching to individual learning at home and using the face to face time for questions, practice, group work or other interactive learning methods to deepen and foster the learning results.

Det er nødvendig å skille mellom flipped klasserom og flipped læring. Disse begrepene er kan ikke brukes om hverandre. Et flipped klasserom kan gjennomføres ved å bruke flipped læring som en pedagogisk tilnærming, men må ikke nødvendigvis ta i bruk flipped læring. Kjernen er å skifte læring fra forelesningsbasert skoleundervisning til individuell læring hjemme og bruke tid ansikt-til-ansikt til spørsmål, praksis, gruppearbeid eller andre interaktive læringsmetoder for å utdype og fremme læringsresultatene.

Flipped Læring 3.0

Flipped Læring 3.0 beskriver en moderne pedagogisk tilnærming til den opprinnelige versjonen av flipped læring. Det er en videreutviklet metodikk for flipped læring og er basert på elevsentrert og aktiv læring. Siden flippet klasserom og videre flippet læring er utviklet fra K 12-systemet (dette beskriver skolesystemet i USA som dekker den typiske skolekarrieren fra 6 år gamle elever til 18 år gamle elever som dekker 12 års læring)  er flipped læring 3.0 er en allsidig pedagogisk tilnærming som kan brukes innen alle utdanningsområder (Skoleopplæring, høyere utdanning, yrkesopplæring og voksenopplæring).

Flipped Learning 3.0 currently used the 187 Global Elements of Effective Flipped Learning. These elements are organized and structured in 12 sectors (the core items of effective flipped learning). These families are (ordered in relevance for Adult Education) the Group Space Mastery, the Individual Space Mastery, Learning Spaces, Student Feedback, Assessment, Communication and Culture, IT Infrastructure, Professional Development, Planning for Flipped Learning, Understanding Flipped Learning, Evidence and Research, and K-12 Focused.

Flipped Læring 3.0 bruker for tiden de 187 Globale elementene for effektiv flipped læring. Disse elementene er organisert og strukturert i 12 sektorer (kjerneelementene i effektiv flipped læring). Disse familiene er (sortert i relevans for voksenopplæring) Grupperom mestring, mestring av det individuelle rommet, læringsrom, elev-tilbakemelding,  tilbakemelding, evaluering, kommunikasjon og kultur,  IT Infrastruktur, Profesjonell utvikling, planlegging av flipped læring, forstå Flipped læring, forskningsevidens, og K-12 Fokus.

Flipped læring bruker Revised Bloom’s Taxonomy som bruker verbformer (for begrepene definert av Bloom 1956) siden 2001. De seks kategoriene er huske, forstå, bruke, analysere, evaluere og skape.
Læring før klasserommet fokuserer på de to første kategoriene huske og forstå. Dette er det grunnleggende eleven har med seg inn i klasserommet. De høyere kategoriene som anvende, analysere, evaluere og skape brukes i interaktivt og samarbeids-arbeid i klasserommet overvåket og veiledet av læreren som en tilrettelegger for læringen).