Hvordan fungerer læring?

Læring er en endring eller modifikasjon i kunnskap, ferdigheter og/eller atferd som oppstår med erfaring eller øving. Læring må sees som en prosess. Kort formulert, resultatene av læring er ikke permanente, og vanligvis glemmer vi det vi lærer (i en eksponentiell hastighet).

Læring i seg selv kan ikke måles, men resultatene kan evalueres ved bruk av ulike metoder. Dette kan for foregå både i form av selv-evaluering og ekstern evaluering.

Hjerneforskning

Hjernen består bant annet av milliarder av nevroner. Disse er nerveceller med intrikate forbindelser. Forskere estimerer at det finnes omtrent 100 milliarder nevroner og rundt fem ganger så mange gliaceller i hjernen. Gliacellene danner et støttevev som fyller store deler av hjernen.

I komlekse, multicellede organismer, slik som insekter og pattedyr, finnes det ulike frmer for nevroner som former signalkretser. I en enkel form for krets kalt refleksbue, kobler internevroner ulike former for sensoriske og motoriske nevroner. Dette muliggjør at en sensorisk nevron kan påvirke flere motoriske nevroner, og en motorisk nevron kan motta signal fra flere sensoriske nevroner. På denne måten integrerer og forsterker internevroner våre reflekser.

Det finnes regioner i hjernen som er dedikert til å utføre ulike funksjoner, for eksempel til å registere ogprosessere lys- og lydinformasjon. Andre regioner er ansvarlige for bevegelser og sensibilitet.

Alle regioner i hjernen jobber sammen for å utføre mer komplekse hjernefunksjoner. Vi kan si at “hjernen fungerer som en helhet”.

Very little is known about the ways that mental processes are performed within the brain. The regulation of sensory influx has been studied with regard to vision and hearing. There are special units that process visual information comprised of neuronal circuits that recognise straight lines and horizontal and vertical structures. There are similar units for other signal types, but also other, more adaptable ones. Such units can be unconsciously activated in order to suppress background noise or prevent it from reaching conscious hearing. For instance, when a low frequency fan which has been working for a few hours is turned off, we become relaxed. This indicates that the unconscious mental process of suppressing the background noise requires energy.

Svært lite er kjent om måtene mentale prosesser utføres i hjernen. Regulering av sensorisk input er studert med tanke på syn og hørsel. Det er spesielle enheter som behandler visuell informasjon som består av kretsløp av nevroner som gjenkjenner rette linjer og horisontale og vertikale strukturer. Det er lignende enheter for andre signaltyper, også mer tilpasningsdyktige. Slike enheter kan ubevisst aktiveres for å undertrykke bakgrunnsstøy eller forhindre at den når bevisst hørsel. For eksempel når en lavfrekvent vifte som har stått på i noen timer slås av, blir vi avslappet. Dette indikerer at den ubevisste mentale prosessen med å undertrykke bakgrunnsstøyen krever energi.

Det er også mulig å rekruttere, forme og / eller aktivere slike enheter bevisst. På en lignende måte som ubevisst undertrykkelse av bakgrunnsstøy etc., krever aktiv og bevisst undertrykkelse også energi. Psykiske funksjoner som er dannet under normale forhold fungerer optimalt under lignende forhold. Skulle forholdene endres, kan presisjonen til funksjonene svekkes, noe som kan føre til økt usikkerhet i prosessene og dermed også økt energiforbruk.

Hukommelse

”Arbeidsminnet” (ofte kalt korttidsminne) er lokalisert i den prefrontale delen av hjernen. Arbeidsminnet kan lagre omtrent syv enheter i løpet av et minutt. Det er en slags før-behandler av minnet. Hvis du trenger å lagre informasjon over lengre tid, aktiveres de indre delene av hjernen, og du kan huske gjenstandene i en lengre periode. Likevel vil du glemme disse tingene raskt om du ikke bruker disse minnene regelmessig.

Hukommelse og læring er så nært forbundet at mennesker ofte blander dem sammen. Men spesialistene som studerer dem anser dem som to forskjellige fenomener.

Disse spesialistene definerer læring som en prosess som endrer atferd i etterkant av læringen.

Hukommelse er derimot evnen til å huske tidligere opplevelser.

Du lærer et nytt språk ved å studere det, men du snakker dette språket bruker du hukommelsen din til å hente fram ord du har lært.

Hukommelse er viktig for all læring, fordi det lar deg lagre og hente informasjonen du lærer. Hukommelsen er i utgangspunktet ikke noe mer enn loggen som er igjen av en læringsprosess.

Dermed er hukommelse avhengig av læring. Men læring avhenger også av hukommelsen, fordi kunnskapen som er lagret i minnet ditt gir rammene du knytter ny kunnskap til, ved bruk av assosiasjon. Og jo mer omfattende rammenverk for eksisterende kunnskap, desto lettere kan du knytte ny kunnskap til den. (tilpasset fra “Hjernen fra topp til tå” https://thebrain.mcgill.ca/flash/d/d_07/d_07_p/d_07_p_tra/d_07_p_tra.html. accessed on 1/6/2019)

En modell av hjernen

Informasjon lagres i hjernen ved å danne forbindelser mellom nevroner.

Disse forbindelsene kan gjøres dypere ved hyppig bruk av disse tilkoblingene. Jo oftere en person bruker disse forbindelsene, jo bedre blir de ivaretatt i hukommelsen.

Dette kan sammenlignes med en eng. En bil kjører gjennom den friske engen og presser ned gresset og etterlater et spor.

Hvis du bruker denne veien igjen og igjen vil du få en ekte bane og skape en mer permanent reisevei.

Hjernen fungerer på samme måte. Når du har opprettet en forbindelse av nevroner, et såkalt engram (sammenlignbart med det første sporet), kan du bruke dette engrammet igjen og igjen – for eksempel ved å gå gjennom innholdet, se på de samme bildene flere ganger, eller ved å skrive innholdet eller male et bilde av innholdet.

Dette er måten du lager langvarige minner. Dette betyr at lagret informasjon endrer den fysiske strukturen i hjernen din kontinuerlig når du behandler inntrykk, følelse eller annen sansing.

Læring som tilegnelse av informasjon vs. vedvarende læring

Læring er definert som en endring eller modifikassjon i kunnskap, ferdigheter, atferd gjennom praksis eller erfaring. Inkommende informasjon til hjernen din blir behandlet i arbeidsminnet. Men det du lagrer der blir like raskt glemt som det har blitt lagret.

Korketrekker-eksperimentet

Her er et eksempel (kalt korketrekker-eksperimentet):

I korketrekker-eksperimentet viser treneren elevene 5 forskjellige ord for begrepet “Korketrekker” (på fremmedspråk). De har 30 sekunders tid til å huske disse ordene. Etter tiden er ute fortsetter treneren med treningen. Etter opplæringen (som varer mellom en halv time og en time) gir treneren noen papirark til praktikantene hvor de skal skrive ned alle begrepene for korketrekker de husker.
Resultatet er alltid likt (i alle aldersgrupper): 5% til 10% kan huske ett ord, alle de andre husker ikke noen av de fremmedspråklige ordene.

Læring ved bruk av smart-telefon

Dette er et eksempel på hvordan såkalt “læring” gjøres i dag.

Når du lærer ved hjelp av en smarttelefon, søker du etter noe, du får ulike svar, du leser det du har funnet, og du tror du har lært. Men – du vil glemme informasjonen veldig raskt (i verste fall i løpet av et minutt).

Så – hva gjorde du da du trodde du skulle lære? Du fant den nødvendige informasjonen og har innsett dette. Men du vil ikke huske denne informasjonen på lang sikt. Det er en flyktig informasjon.

Du må ta vare på mer varige læringsresultater. Denne typen læring kalles vedvarende læring. Begrepet vedvarende læring har blitt brukt i denne sammenheng av Peter Mazohl i rammen av TIBL Erasmus + Project https://www.tibl-project.eu/)

Vedvarende læring

Læring fungerer vanligvis som beskrevet under:

• Du hører noe nytt (eller får ny informasjon, ser noe …)
• Hjernen din prosesserer informasjonen (som alltid er en “liten” informasjon)
• Det skaper forbindelser mellom nevroner
• Etter en tid, når du ikke har brukt den nye innhentede kunnskapen igjen, blir forbindelsen oppløst – du har glemt det du har lært

I utgangspunktet kan det som læres klassifiseres som “kunnskap”. ferdigheter eller atferd er et resultat av ytterligere forbindelser (bruk av kunnskapen).

Vedvarende læring betyr at du husker informasjonen over lengre tid – dette skal være det “faktiske resultatet” av læring. Forbindelsene mellom nevronene kan forstørres (eller utdypes) ved spesifikke miljøforhold. Dette fører til bedre minne om det du har lært. Denne typen læring kalles vedvarende læring.

Begrepet vedvarende læring har blitt brukt i denne sammenheng av Peter Mazohl i rammen av TIBL Erasmus + Project (https://www.tibl-project.eu/)

 

Metoder for vedvarende læring

Noen fakta

• Øving forsterker læring
• Praksis som skaper nye nevronale nettverk er den mest effektive
• Mengden opplevelser (i et komplekst læringsmiljø) er direkte proporsjonalt med mengden endringer i hjernen. Forbedringen avhenger av miljøet (gruppebasert læring, prosjektbasert læring)
• Læring strukturer og omorganiserer hjernen
• Følelser har en enorm innflytelse på læringen (muliggjør bedre læring eller blokkerer læringen).
• Skap trygge omgivelser for læring (1).
• Trygge læringsmiljøer må utfordre deltakerne til å bevege seg utenfor deres komfortsone og la dem vokse og øve på nye ferdigheter. Det er her den “bevisste” delen av vedvarende læringspraksis kommer inn.
  Lærere utforsker og prøver ut nye ideer og teknikker i et trygt, støttende rom. Dette er en viktig del av læringsopplevelsen. Praktikantene må bevege seg utenfor komfortsonen sin og omgjøre inntrykk, bevegelser, vokale øvelser, noen ganger til og med bli filmet under en presentasjon. I et slikt miljø er de i stand til å gjøre feil og lære av dem uten stresset å være i en operativ arbeidssammenheng.
• Personlig treningsinnhold
  Et personlig treningsinnhold letter bruken av nye ferdigheter. Det er allment akseptert at alle lærer på ulike måter. Det er ikke tilfellet at en effektiv tilnærming i én størrelse fungerer i arbeidet med forskjellige personligheter.
  Innholdet i øvelsene må tilpasses hver enkelt gruppes behov for at det skal være relevant. Den som lager innholdet for opplæring må ta hensyn til traineenes egenskaper og lage innholdet eller historiene de kan forholde seg til.
• Lære “lite og ofte”
  Dette fasiliterer langsiktig atferdsendring  som kjenneegner vedvarende læring. En av grunnene til at arbeidsopplæringsprogrammene mislykkes er fordi deltakerne ikke klarer å anvende det de har lært. Nyere forskning  viser at mikrolæring eller læring i små enheter gjør overføringen av læring fra klasserommet til pulten 17% mer effektiv.
  Når du lærer “lite og ofte”, kan lærere engasjere seg med ny informasjon dypt (50% mer, ifølge forskning.) Ved å dele opp store mengder informasjon i små kapitler, hjelper du hjernen til å behandle og beholde informasjonen bedre. Det er mye lettere å introdusere små (eller mikro) læringsøyeblikk til ansatte i arbeidssammenheng.

Flipped Learning er en bærekraftig læringsmetode. Her er noen fakta som beskriver hvordan bærekraftig læring fungerer med Flipped Learning:

• Flipped Læring er aktiv læring
• Elevene må gjøre noe i løpet av læringsprosessen
• Flipped Learning bruker multimedia og interaktivitet
• Ulike læringsrom muliggjør utdyping av læringsresultater
• og …

…du finner mer informasjon om dette i “Flipped Learning Guiden”.

 

---

⁽¹⁾ Tilpasset fra: Alison Carter (2019), “Sustained learning: A modern approach for results-driven L&D professionals”, https://www.colinjamesmethod.com.au/results-driven-sustained-learning/, besøkt 01/06/2019

Om forfatteren
Peter Mazohl ist Lehrer in höheren Schulen und Lektor an der Technischen Universität Wien, Österreich. Michail Filioglou ist Lehrer in höheren Schulen und Trainer in der Lehrerausbildung in Athen, Griechenland. Harald Makl ist Lehrer in höheren Schulen und unterrichtet an der Pädagogischen Hochschule in Baden, Österreich.